| Eb | Bb | | Det var sent en kvæld på byens gamle | kro, |
|
| Bb7 | Eb | | jeg sad helt alene | ved et bord for | to, |
|
| Eb7 | Ab | Abm | | og da rejste sig en | mand fra det | store mørke | fjeld: |
|
| Eb | Bb | Eb | | Kalle | Petersen vil | sjunge om sig | selv. |
|
|
| Eb | Bb | | Jeg var i min grønne ungdoms tjugu | år. |
|
| Bb7 | Eb | | Hun var trettisju med | langt og krøllet | hår, |
|
| Eb7 | Ab | Abm | | jeg var ung og uer | faren, jeg var | trofast i mit | sind, |
|
| Eb | Bb | Eb | | hun var | falsk, hun var som | høstens kolde | vind. |
|
|
| Eb | Bb | | Og jeg mindes under vårens blomster | drys, |
|
| Bb7 | Eb | | jeg af Josefine | fik det første | kys, |
|
| Eb7 | Ab | Abm | | men jeg mindes | jo desværre første | vinterkvælden, | som |
|
| Eb | Bb | Eb | | Jose | fine første | gangen ikki | kom. |
|
|
| Eb | Bb | | Siden den gang er det hændt så mangen | gang, |
|
| Bb7 | Eb | | jeg stod udenfor og | vented dagen | lang, |
|
| Eb7 | Ab | Abm | | og hvergang jeg | stod og jævled, loved | hun at være | tro, |
|
| Eb | Bb | Eb | | det er | sidste gang, jeg | lar mig selv for | små. |
|
|
| Eb | Bb | | Men i dag så synger jeg af hjertens | frøjd, |
|
| Bb7 | Eb | | jeg har ingen brud, men | jeg er velfor | nøjd, |
|
| Eb7 | Ab | Abm | | ingen spør mig, | når jeg kommer, ingen | gråter når jeg | går, |
|
| Eb | Bb | Eb | | jeg er | ugift, ufor | lovet, her jeg | står. |
|
Home
